Her er uka i full gang og skulder/nakkeproblem er snart en saga blott (bank i bordet). Kiropraktoren er meget fornøyd med seg selv og det er søren meg jeg også! :-) Jeg har nok snart betalt sommerferien hans, men det er verdt det.
Tovemor og jeg trener på Spenst tre ganger i uka nå, så her skal det bli spreke damer, ihvertfall sprekere :-)
Det er koselig å kunne gjøre sånt sammen med henne, og vi drar hverandre i nakken hver gang vi skal trene. Det slår nemlig aldri feil. En av oss har ikke lyst på treningsøkta hver gang, og da pusher den andre på.
Mamma har slått seg godt til ro på Lunden nå, og det er en fryd å besøke henne. Endelig har hun gode dager, slik man fortjener å ha etter å ha sørget for å gjøre andres dager bedre gjennom et langt liv. Primærkontakten sa så fint i går: Eva er en stor ressurs her på avdelingen for hun er så positiv og glad.. Jeg innrømmer gladelig at jeg gråt som en unge i bilen på veien hjem, for det gjorde så godt å se henne så trygg og glad igjen.
Ellers har vi gjort noe skikkelig dumt tror jeg...
Naboen vår er veldig redd hunder. Og hysterisk redd for at Balto og Emmi skal hilse på en av hennes tre små. Jeg pleier å ha to-tre fri luftinger i hagen her hver dag, og jeg vet at naboen har hatet det, men hun har ikke sagt noe siden jeg bestandig er der og har full kontroll på ulvene mine, pluss at det bare blir gjort før syv om morgenen, mens ungene er på skole og sent på kveld.
For å ta litt hensyn til nevrosene hennes, foreslo vi å lage en tuia hekk for å dele eiendommene litt mer og skjerme litt for hundene, noe hun var veldig glad for.
Det vi ikke tenkte på er Baltos ekstreme trang til å markere trær. Han MÅ bare gjøre det. Så etter at den fordømmades hekken kom opp søndag, har han nesten bodd i hekken ved hver lufting. Han har nok aldri vært så mye nær hagen deres før, som han er nå..
Det er ikke lett det her med dyrehold og naboer, og jeg synes det er så trist når folk er så redde, men jeg vet ikke helt hva jeg skal foreslå.
Jeg har lurt på om jeg skulle spørre om hun ville ta med ungene over sånn at hun kunne bli litt tryggere. men så ser jeg hvordan ungene reagerer når vi er ute og går tur og møter dem. Mellomste datter på ni blir nærmest hysterisk, enda Balto og Emmi ikke gidder se på dem engang...Så jeg vet ikke om det hadde hatt noe for seg, og jeg tror ikke de hadde takket ja heller.
Jeg får tenke litt på saken. Det er ikke det at man skal tvinge dyr nedover halsen på folk, så kanskje jeg burde slutte å lufte dem fritt i hagen...