"Mamma dalten"

En av de tingene jeg har funnet ut med Finske Lapphunder i huset er at de er gjeterhunder ut til poteklørne.. Det tok meg litt tid etter at Emmi kom inn i heimen å venne meg til hennes trang til å bestandig være nær, rundt og samle alle sammen. Jeg har ikke gått mange skritt fra rom til rom i dette huset uten henne tuslende etter. Gjerne helt lydløst sånn at man snublet over hvis man tok en for brå sving uten å tenke på at man faktisk var to som gikk i lag.
Nå har hun gitt den rollen til Balto. Jeg tror hun nyter å kunne bare ligge å "kule'n", mens unggutten passer på hvor alle er, og at matmor ikke stikker av. Noe han gjør til gangs. Han kan sove så dypt som bare det han, men skal jeg noe, så er han der på sekundet. Han sitter badevakt når jeg bader. Han sitter ved siden av meg og småprater når jeg prater i telefonen. Han ligger ved siden av meg når jeg ser på TV, hvis ikke det er dyreprogram for da følger han med sjøl.
Han hjelper til og med å dra av sengetøyet når jeg skal gjøre rent på soverommene, og samtidig så flyr han rundt og passer på at alt er greit med Cato og Tovemor når de er hjemme.
Ikke rart han er sliten når kvelden kommer..

Så... av og til kjenner jeg det blir nok av denne FBI virksomheten hans, og da setter jeg dem enten i hundegården eller setter Balto i bånd forran huset. Han elsker å sitte der og titte på naboer som kommer og går.  Og nå kommer poenget med hele denne beretningen. FBI-agenten fant en løsning på denne frihetstrangen til matmor. Man bare kravler opp på en snøfonn under kjøkkenvinduet og titter inn. Og hvem er der??? Matmor!! Jippi :-)