torsdag 29. april 2010

Vi går i tog :-)

Neida, vi øver ikke til 1 mai. Vi har husvask i dag. Og som kjent, Finske Lapphunder liker å være der det skjer, så jeg flyr først med vaskefilla, og Emmi og Balto følger med. Hver gang jeg snur meg og titter på gjengen bak, går haler og rumper berserk. Er det rart man blir tussete etter disse dyra? :-)
Ensom er man dog ikke, selv om Tovemor er på skolen og Cato er tre dager av gårde på årsmøte i Sjømanns forbundet.
Her har dagene vært hektiske. Nå er det på tampen før hussalget av mammas hus, og det er papirmølle det!!! Det er greit nok når man selger sitt eget, men når man skal gjøre det på foreldrenes vegne blir det litt ekstra papirer, og jeg er redd for å gjøre noe feil.
Kiropraktoren er nå en meget høyt elsket mann. Behandlingene er ikke gode og tårene spretter, men etterpå er det helt nydelig :-) Jeg er langt fra ferdig med behandlinger, men det er fremgang for hver gang. Jeg kan kjøre bil uten større problemer igjen, og i går begynte jeg med turgåing med begge hundene igjen. Det har vært helt umulig ganske lenge nå.
Så.. da kom energien til husvask og sånne trivielle greier tilbake.

Så har jeg en liten anbefaling. Hvis man liker duppeditter og sånt. En venninne av meg var akkurat "over there" på bryllupsreise, og de kjøpte med seg en Ipad til meg. Jeg hadde en Iphone fra før, og for meg er det den beste mobilen noen sinne. Men Ipad'en... Jeg finner ikke helt ordene for å beskrive hvor flott, nyttig og morsom jeg synes den er :-)

mandag 26. april 2010

En ny uke :-)

I dag begynte jeg dagen med den gode følelsen over at nå er det mandag :-) Det bør skrives i Bloggen, for det er lenge siden sist, hehe.
I går var jeg endelig ferdig med å tømme huset til mamma. Eldstemann Kenneth og Cato bar de tunge tingene og jeg har sortert. Så mange minner... Jeg har vært så heldig å ha foreldre som stilte opp samme hva. Og det ble vondt, jeg må innrømme det, å vite at kapittelet Dølebakken 14 er definitivt over nå.
Men det som var veldig godt var at Kristin og Kenneth valgte de møblene som jeg var mest glad i og som vi ikke hadde plass til sjøl. Mamma var en ekspert på å se mulighetene ved gamle funn i bruktbutikker, så da vi kom fra Canada i 1970 fylte hun huset med slike skatter som ble pusset opp etter alle kunstens regler.Nå blir de i det minste i familien.

I dag var enda en god start på dagen for Baltopjokken.
Frokost i dag igjen gitt :-) Og i dag fikk Emmi halvparten av det lille hun får i løpet av en dag, til frokost også. Da var alt greit for henne. Jeg kan sverge på at hun hadde en tåre i øyekroken i går da vår lille håpefulle fikk mat to ganger i går! Jeg skjønner ikke at to hunder som lever et ganske så likt og aktivt liv kan ha så forskjellige forbrenningsovner. Emmi har riktignok tatt livmora, men hun var for rund før det også..

Men det er det jeg liker med disse Finske lapphundene. Alle størrelser, alle farger, masse forskjellige pelslengder. Jeg tenkte på det på lørdag. Siste Schæferen vi hadde var sort, og det var veldig fint å ha en som skilte seg litt ut. Men Frøya kunne ikke stilles på datidens regler for hun var helsort med for lang pels.Noe jeg syntes var veldig trist siden hun hadde et nydelig gemytt, og var utrolig vakker. Når man ser på en Finsk lapphundutstilling, kan man faktisk skjelne hundene fra hverandre, og da blir det straks litt mere morro å følge med. Det blir ikke en klynge sauer som ved mange av de andre raseutstillingene, og jeg innbiller meg at det er derfor de er så mentalt friske og fine.
Så selv om det har vært dager hvor min kjære Baltogutt har lidd av alvorlig ADHD (pappan hans var også en meget aktiv og oppfinnsom kar som unggutt, lærte jeg på lørdag), kan jeg skrive under på at vi har en gørfin, vakker og for ikke å snakke om klok rase.
En veldig god uke ønskes dere fra en umåtelig stolt lapphundmor!

P.S dette bildet tok jeg av Tovemor og Emmi noen uker etter at vi hadde hentet henne. Det er et av favorittbildene mine for Emmi hadde slått seg til ro hos oss, og Tove var overlykkelig over valget av ny hund. Det var rett og slett en herlig dag på stranda :-)

søndag 25. april 2010

Takk for i går :-)

I dag er det rooolig søndag her i huset. Fikk liksom kjørt oss nok i går, med så mye nytt og så mye gøy :-) Nå er til og med den store husfar i huset her bitt av utstilingsbasillen, så han oppfører seg som en trener fra gamle Sovjet.... her er det bare å komme seg ut og trene på å se elegant ut i ringen....Neste gang kan han fly inn der sjøl med Balto, hehe.
Eller enda bedre... jeg kan kjøpe ham et lite knøtt som han kan jobbe med fra starten av :-)
Men jeg må bare lufte en liten ting..
I går var det årsmøte i lapphundklubben etter utstillingen. Jeg vet ikke hvor mange som var påmeldte på den utstillingen, men jeg vil da påstå at det var sabla fult.Og jeg tør vedde på at de fleste var medlemmer. Lapphundklubben har mellom 6 og 7 hundre medlemmer, hørte jeg i går, også er vi 25 som gidder å bli igjen, som kan stemme på årsmøte? Greit det er lørdag og alle vil hjem altså, men når man tenker på hvilken jobb de som sitter i styret gjør... Jeg synes det er litt dårlig.
Jeg vil våge å påstå at de fleste på utstillingen og medlemmer av klubben er tilhengere av rasen, og da synes jeg at man bør følge litt med når det er snakk om poster som har med avl og rasestandard og eventuelle nye regler der. Nå har jeg kanskje blitt litt preget av gubbens tillitsmannsverv i Color Line, men disse hundene våre er nå noe vi brenner for da.

Ellers syntes jeg det var en kjempekoselig utstilling. Vi fikk hilst på mange og endelig fikk jeg sett på pappan til Balto, Kero. Han er en vakker kar, men Balto er nå et par cm høyere ham, selv om Kero er laaangt kraftigere. Vi fikk beskjed om at Balto måtte få mere kjøtt på beina av dommeren igår, så dagen i dag begynte med  frokost for gutten min. Det syntes han var en god start på dagen :-) Endelig to måltider om dagen igjen!

Balto og Emmi har vært ekstra så søte og gode med hverandre siden i går, og makan til gjensynsglede som det var da vi kom hjem, har jeg ikke sett på lenge. Bato som var så sliten som bare fy, tok seg tid til en lekerunde i hagen med Emmi, for hun var full av morro. Men etter det lå de tett sammen og sov hele kvelden.
Mens Siss var avgårde og sosialiserte seg litt, var jeg barnevakt for Asca, mamman til Balto. Og her ser du det på svart og hvit og til og med farger Siss. Jeg bare måtte skjemme henne knøttøite granne bort, for hun er såååå nydelig :-)Det er godjenta si det :-)

fredag 23. april 2010

Hoppe sa geita :-)

Helt siden vi fikk Balto har jeg vært imponert over hans hoppeferdigheter. Han kan hoppe ganske så høyt fra stillesittende tilstand, noe som jeg ikke akkurat har vært vant til med rimelig baktunge Emmi :-)
Så nå mens jeg har vært litt klein og vi har holdt på med trening her hjemme, har jeg gitt ham oppgaver som passer hans fysikk.
En gang for evigheter siden så jeg et program på tv og der var det en dame som hadde lært sin lille puddel å hoppe opp i armene sine. Kjempekjekt å kunne når man har en liten knært og man møter andre hunder som kunne tenke seg en liten godbit på turen :-)
Vel, jeg ser jo på Balto som min lille gutt... men han er ikke akkurat et knøtt lenger. Men noe skal man jo finne på når man kjeder seg, så vi begynte å trene på at han skulle hoppe opp i fanget mitt når jeg sitter. Det gikk rimelig kjapt, og har vi videreutviklet det til å hoppe opp på pekt sted. Kjempekjekt når man er hos dyrlegen :-) I dag forsøkte jeg hopp og klappet meg selv på brystet. Her kommer advarselen. Har du en arm som ikke er helt i sving: IKKE GJØR DET :-) Det gikk fint, men jeg var ikke helt forbredt på at han skulle være sååå villig til å ta spranget opp i armene, og 19 kg i full fart. Det er tungt! :-)
Etter at han var trygt nede igjen, tenkte jeg for meg sjøl : snakk om tillitserklæring. Han var ikke i tvil om at jeg ville ta ham i mot. Og da blir man en smule ydmyk. I dagliglivet tar man liksom disse hårdottene for gitt, men av og til så ser man den totale hengivenheten og det er STORT å få lov til å oppleve det.

Ellers må jeg bare si at nå har jeg hatt tre behandlinger hos kiropraktoren og hadde jeg ikke vært lykkelig gift så hadde jeg fridd til ham. I går kveld begynnte det å brenne i ventre tommel, og først tenkte jeg at nå blir det f.... meg verre, til jeg forstod at det var følelsen i fingeren som var på vei tilbake. Strålingen fra nakke ut i arm, som har drevet meg til  vannvidd er bare der når jeg anstrenger armen. Det er så deilig! Og det betyr at jeg kan glede meg skikkelig til Kongsbergutstillingen i morgen :-)

Og så til slutt: Familienyheten :-) Sønnen min Kenneth, og svigerdatteren min venter baby i september :-) Jeg har aldri sett hva som er så forbaska stas med å bli bestemor... Men nå forstår jeg det. Inni magen hennes er halvparten av gutten min, og det betyr at en del av det er meg også. Og jeg gleder meg sånn!!!

tirsdag 20. april 2010

Lenge siden sist :-)

Nå er det lenge siden jeg har skrevet i bloggen. Jeg har fått en forskyvning av nakkevirvler pga artrosen og den ene virvlen ligger og klemmer på en nerve ut i venstre arm. Fytte py så vondt det har vært. Venter på time hos nevrolog og har mot legens anvisning begynnt behandling hos kiroraktor. Og etter to behandlinger synes jeg det er noe bedre ihvertfall. Har fremdeles numne fingre i venstre hånd, men jeg kan løfte armen igjen :-)
Det er da merkelig at disse legen skal ha så mye i mot alternative metoder... Legen min har forespeilet mulighet for at det blir en nakkeoperasjon på riksen, og er det en ting som er sikkert, så er det at jeg forsøker det meste annet før de får lov til det!
Men ellers har vi det bra alså :-)
Jeg har ikke fått vært på dressurkurs og det har vært trist, men Cato og Tove har vært flinke med turgåing med pelsdottene. Og til helgen skal vi på Kongsberg på utstillingen samme hvor hva! Og jeg gleder meg sånn!!! ;-)

lørdag 3. april 2010

God påske :-)


Endelig er jeg på beina igjen etter en knakende kjekk forkjølelse, og det ble feiret med en tur på Korsvik... Eller feiret... jeg vet ikke helt...
Som dere ser på bildene, det var bare helt nydelig. Emmi og Balto gjorde stranda måkefri på null komma niks og etter det fløy de bare rundt og lekte og koste seg.
Helt til frøken Einstein-Emmi tenkte: Jeg tror jammen meg jeg legger på svøm her jeg, og den like supersmarte Balto tenkte: for en god ide!!!!
Og den fortvilte matmor, som hadde vært mest opptatt av å ta flotte bilder til bloggen fikk VELDIG dårlig tid med å vasse ut til dem for å få dem inn igjen. Som dere ser, var det lavvann og stedvis veldig gjørmete og badenymfene valgte selvfølgelig stedet med mest gjørme å legge på svøm fra, så da jeg vasset ut, sank jeg så fint ned atte, og svupp så var vi to sko mindre gitt...
Åååå såååå glad jeg var i dem da....
Jeg fikk da dratt opp skoene, vasset ut, og koblet dem til båndene... vasset inn og gikk barbeint opp til parkeringsplassen på Asnes der det kom en familie som skulle ut på tur... Jeg tør vedde på at de fikk seg en latter ihvertfall :-)
Nå har jeg to deilige pelsklumper her som MÅ dusjes begge to... I morgen blir det skauen istedet for å si det slik...

God påske til alle to og firbente :-)