Jeg hadde kronisk dårlig samvittighet det første året, fordi jeg måtte dele dem opp å ha egentid med trening og kos. Og i tillegg hadde jeg utrolig dårlig samvittighet fordi disse hersens leddene mine av og til stopper for helt vill uteaktivitet. Dårlig samvittighet fordi jeg av og til er så distre at jeg glemmer mattiden... Jeg kan ramse opp i det uendelige her.
Og alle disse dårlige samvittighetene relatert til hundehold, kommer da opp på alle de andre dårlige samvittihetene som går på familie, hus og hjem.
Det som virklig fikk meg til tenke på dette, var at jeg talte over bildene i bloggen og fant ut at det var flere av Balto enn Emmi... Da slo det meg...forferdelig dårlig samvittighet... Og så tenkte jeg: Er det mulig!!! Emmi er elsket og Balto er elsket.
Balto er midt i utviklingen til å bli voksen og, jadda, det skjer mye mer i hans liv foreløpig. Så derfor blir det naturlig nok mest om Balto i bloggen.
Men Emmi er fremdeles den som vil sove på fanget på kvelden. Hun er den som kan se meg inn i øynene som om hun sier: Slapp av, han blir voksen vettu :-)
Innlegg
Ja, den samvittigheten.....den er der hele tiden. Du er ikke alene om den. Uansett hva en trøster seg med så kommer den snikende. Merkelig!!! Her hjelper det vel bare å ta seg selv i øra og bli litt streng med seg selv.
SvarSlettHa en fin søndag og ikke ha dårlig samvittighet. Du er superflink!!!
Takk for det Nina :-) I morgen er det kvinnedagen, hvis ikke jeg tar helt feil, og da skal jeg ikke ut å masjere, men jeg tror pina død meg at jeg skal unne meg en dag uten dårlig samvittighet... kanskje jeg bare skal fly rundt i morgenkåpa og se fæl ut også, hehe.
SvarSlett